Syria – September 08 – Palmyra -> Aleppo
21.10.08, 08:54
Filed under: Personal business

Vi ankommer Aleppo på kvelden, turen som skulle ta ca 6 timer endte opp med å ta 11 timer og vi er alle litt småslitne og småirriterte. Fra Aleppo til Palmyra stopper vi innom et par borger for å se på mer stein og ruiner. Det er varmt, vi er slitne og de interessante ruinene blir mer og mer uinteressante. Under besøket på den siste borgen møtte jeg to små gutter, kanskje 11 – 12 år gamle som jeg endte opp med å henge litt med. De fikk hvert sitt perlearmebånd til mammaene sine mot at jeg fikk ta noen bilder av de. Altså en real byttehandel.

 

Etter dette siste borgbesøket var det endelig tid for lunsj. Bob og busssjåføren hadde disket opp med «hjemmelaget» mat til oss, mens det vi spiste mest av var pommes frites. haha. 

Etter lunsj kjørte vi videre. Plutselig stopper bussen opp og Bob sier at nå kan vi gå ut og se på Assad dammen og Eufrat. Da hadde jeg sovet hele veien siden lunsj, og det å våkne opp til solnedgangen over Assaddammen var veldig fint. Og selvfølgelig møtte vi noen barn her også. De var tretten år, og vi fikk se i skolebøkene deres og snakket litt med de. De hadde både fransk, arabisk og engelsk på skolen, men da han ene prøvde seg på at han også kunne tysk gjennomskuet vi han. Jeg merker at jeg får så mye mer ut av det å snakke med folk som faktisk er fra de stedene man besøker enn å sitte med neste ned i en Lonely Planet bok for eksemple. Og det å leke med barn, og å gi de den oppmerksomheten de hungrer etter er veldig moro, samtidig som det er uendelig givende for meg. 

Etter dette var det strake veien til Aleppo, og rundt halv ni på kvelden var vi fremme på Mirage Hotel. Og jeg må virkelig berømme reiseselskapet vårt. Vi bor utrolig fint! Det er deilig, men jeg vet at hadde det vært opp til meg selv hadde jeg nok valgt å bo litt annerledes noen steder. Spart penger på hotel og opplevd mer ved å bo nærmere lokalbefolkningen. I dagboken min fra turen står det nå: «Men nå må jeg sove.. Litt lei av maten, og litt full i magen». 

PS: Selvfølgelig hadde Bob fikset oss middag på hotellet når vi kom frem. Det var greit nok det, men ikke når middagen koster hver av oss 1000 syriske pund(!) som i følge dagens valutakurser er 137 norske kroner. Dette er ganske mye for en middag som ikke var veldig bra og vi var alle litt sjokkerte da vi måtte betale dette. Moralen eller tipset i denne fortellingen er at det er mye småavtaler ute og går i Syria og vi aner ikke hvor mye av de 1000 syriske pundene guiden var egentlig tok. Han sa det var til tips og diverse til hotellet, men jeg vet ikke hvor mye jeg tror på det. Så heretter fikset vi mye av maten selv. Det funket igrunn ganske bra, og til en mye rimeligere penge.



Syria – September 08 – Palmyra
17.10.08, 21:47
Filed under: Personal business

Etter en dag og en og en halv natt i Damascus gikk turen videre til Palmyra. Palmyra ligger ca. 2 – 3 timer med kjøring fra Damascus og er en eldgammel ruinby. Hvis du googler det kommer det opp en hel del om Palmyra. På vei til Palmyra stoppet vi på Bagdad café for å gå på do, drikke te og kjøpe souvernirer. Men det som er litt gøy, synes ihvertfall jeg, er at når du skal kjøre til Palmyra fra Damascus er du ikke så langt unna grensen til Irak, og vi kjørte forbi et skilt der det stod at det var 200km til Bagdad by. Det var jo bittelitt gøy da. Det er ikke så store avstander i Midtøsten når alt kommer til alt. 

Det er lettere å forklare Palmyra med bilder enn med ord, så ja :

Etter denne omvisningen ble det tid for en liten matbit. Vi var virkelig SULTNE, og tålmodigheten var ikke akkurat på topp. Problemet var bare at vi var der under ramadan så det var egentlig litt vanskelig å klage på at det var lang tid mellom måltidene, når muslimene ikke fikk spise hele dagen. Samtidig var vi veldig fornøyde med at busssjåføren vår spiste mat selv om han egentlig skulle faste, men han hadde visst en sykdom, og et visst ansvar med å frakte oss trygt fra sted til sted så han fikk lov. Og det var jo vi selvsagt glade for. Når vi endelig fikk mat så den slik ut:

Hotellet vårt i Palmyra var nydelig og fantastisk! Det hadde svømmebasseng! Som jeg fant ut etter at alle andre hadde vært og badet, mens jeg og Maria slappet av. Det var vel igrunnen litt nedtur, men pytt. På kvelden dro vi først opp til citadellet i Palmyra. En stor rund «borg» som lå på en høy topp bittelitt på utsiden av byen. Her skulle vi egentlig sett på solnedgangen, men siden det var tåke og skyer ble ikke akkurat det noe av. Så vi var der, tok noen bilder, ble jaget av litt selgere og dro igjen. Men det var på kvelden det skjedde altså. 

Guiden vår tok oss med til noe jeg velger å kalle et beduintelt for og spise middag og få underholdning. Vi ble møtt av fire kjekke syrergutter med hvite kapper og rødt palestinaskjerf på hodet som danset og sang for oss. Så ble vi satt inn i teltet. Her fikk vi først forrett som på bildet over, og senere servert lam til middag. Desserten var vel igrunn te og vannpipe. Under hele middagen blir vi underholdt av disse guttene og lederen deres, som både synger, danser og tar inn penger for underholdningen de har stelt i stand. Tre av våre jenter blir også dresset opp i fullt danseutstyr for å danse med hver sin gutt. Virkelig stas. Og Maria imponerte med sin magedans! En av de beste kveldene.

 

På grunn av et stramt tidsskjema, som vi ganske enkelt brøyt, måtte vi oppleve litt av Palmyra dagen etterpå også. Denne dagen ble blant annet brukt til å se på teateret. Her må jeg berømme både Martin og Malin som henholdsvis sang og danset i amfiteateret. Det var tøft. Resten av dagen gikk med til kjøring. Vi skulle fra Palmyra til Aleppo. Jeg red forresten på kamel sammen med Stefan, det var som å være i båt, veldig gyngete, men veldig gøy! 

Aleppo next!



Syria – september 08 – Damascus
14.10.08, 22:23
Filed under: Personal business

Jeg håper jeg aldri slutter å drømme om å reiser. Jeg håper ikke at jeg plutselig finner ut at jeg skal bruke pengene mine på noe mer fornuftig(?) enn reiser. Og mest av alt håper jeg at jeg kommer til å reise masse i årene fremover. 

Som overskriften tilsier var jeg i Syria i september. Det var en tur med midtøstenstudiet ved Universitetet i Bergen, og vi var 16 studenter, 2 faglig ansvarlige og 2 kontordamer på tur. Turen var mer enn vellykket. Den var fantastisk. 21. september lettet flyet fra Gardermoen. Flyselskapet var Czech Airlines og vi mellomlandet i Praha. Turen til Praha tok rundt 2 timer, mens turen fra Praha til Damascus tok noe lenger tid. Jeg sov i grunnen nesten hele flyturen så jeg er ikke sikker på tiden. Langt på natt landet vi i Damascus, slitne og trøtte, men samtidig ganske oppspilte. Hallo, vi var i Damascus.

 

Den første som møtte oss i ankomsthallen var Hisham, guiden vår. Han vil senere i innlegget bare bli kalt for Bob. Veldig internt. Han hjalp oss med alt av visum, og alt passopplegg som vi ikke hadde noe peiling på annet enn at vi hadde fylt ut et skjema på flyet som ikke hjalp oss nevneverdig. Så var det henting av bagasjen, og ja jeg hadde den minste kofferten, jeg har blitt flink til å pakke med årenes løp. Det var spesielt å komme ut i den syriske luften. Det var varmt, men ikke kokende og det lå en eim i luften som vi ikke helt klarte å sette navn på, men som vi selvfølgelig ikke merket mer til resten av turen.

Bob hadde selvfølgelig med seg en buss som fraktet oss til Europe Hotel der vi skulle bo i Damascus. Hvis noen er kjent ligger det like ved Hijaz togstasjon. Da vi var fremme på hotellet nærmet klokka seg fire, halv fem og vi skulle tidlig opp dagen etterpå så var igrunn ikke så mye mer action som skjedde denne dagen. 

Dagen etter dro vi til den norske ambassaden i Damascus.

Der fikk vi en kort «forelesning» om Syria av 1.sekretær Lars Nordrum, og vi fikk stille spørsmål som vi lurte på. Alle synes dette besøket var veldig bra, og vi fikk samtidig litt innblikk i hva man gjør på ambassadene i Midtøsten i forhold til i Thailand for eksemplet der turisme er hovedfeltet. Senere var det tid for å ta ut penger, og veksle penger. Det var ikke noe problem å få vekslet dollar inn til syriske pund, men etterhvert på turen var det flere som ikke fikk tatt ut penger med visakortet sitt, uavhengig om det var penger der eller ikke. Så tenk på det. Formiddagen og tidlig ettermiddag gikk med til city sightseeing i Damascus med Bob. Han fikset også lunsj for oss denne dagen. Det funket helt greit, og vi ble introdusert for en fantastisk irrgrønn sitron/mynte drikk som ihvertfall jeg kjøpte flere av resten av turen.   

Ellers var det fantastisk å gå rundt i Damascus og kikke. Soukene er ville og spennende, og er litt annerledes en det vi kan kalle markeder her hjemme. Og så lenge du er hvit og turist blir du lagt merke til. Var litt ubehagelig til å begynne med, men etterhvert tenker du ikke stort over det. Og jeg som er vant til å smile til alle som møter blikket mitt, eller som jeg merker meg ekstra når jeg går forbi fikk meg noen ganger en overraskelse. For disse menneskene ser ikke bort når dere er ferdig «smilt», de fortsetter og ser og skjønner ikke hvorfor du smiler til de. Ganske festlig igrunn. 

Kvelden den første dagen gikk med til å finne et egnet spisested, og jeg merket at jeg var ganske klar for en tidlig seng. Vi skulle nemlig tidlig opp igjen for å kjøre den herlige bussen vår videre til Palmyra. 

Will be continued.