Ifølge VGnett har vår alles skjønne, lille, nydelig isbjørn Knut blitt en psykopat avhengig av menneskelig oppmerksomhet. - Knut er blitt en hyperaktiv, forstyrret raring. Hele livet hans har vært et medieshow, sier Frank Albrecht - en tysk dyreaktivist.

Ja, alle likte Knut da han var en liten skjønn, og ikke minst hvit, isbjørnbaby. Men hallo?! Alle dyr vokser opp. Akkurat det samme som at alle søte menneskebabyer vokser opp og blir store og stygge. Samtidig kan vi ikke utelukke at den menneskelige rase faktisk har ødelagt lille Knut sitt liv som en normal isbjørn. Knut er vokst opp med mennesker rundt seg hele tiden, og da også unormalt mye oppmerksomhet. Er det noe rart at denne forvirrede bjørnen, som i tillegg ifølge de fleste har har blitt både uinteressant og stygg(?), lengter etter sin vante oppmerksomhet? Hva trodde menneskene egentlig? At han skulle forbli den bittelille hengivne bjørnen resten av livet. Det er ingen tvil om at det er mennesker som både har reddet og “ødelagt” denne bjørnens liv. Og nå har han blitt en psykopat som publikum er lei av å se på, og som dyrepasserne ikke lenger tør nærme seg. For en overraskelse!

Ifølge dyrepasserne må også Knut vinke farvel et seksualliv. Han kan ikke se forskjellen på en hannbjørn og en hunnbjørn. Hvem har skylden for dette, mon tro?

http://www.vg.no/nyheter/utrolige-historier/artikkel.php?artid=515667

Vi har endelig kommet igang med studiet. Etter et halvt år med ex.phil og ex.fac er tiden inne for beinhard og forhåpentligvis engasjerende lesing. Vi har hatt et par ordentlige forelesninger og for min del virker ihvertfall emnet historie veldig interessant. Problemet mitt er bare at det er ca. 2 år siden jeg forrige gang leste til en eksamen eller prøve. Hvordan gjør man det igjen?

Jeg har prøvd. Prøvde både mandag, tirsdag og litt idag. Men klarte jeg det? Nei. Studieteknikken min er i dette øyeblikk fraværende. Derfor har jeg satt av hele imorgen, altså fredag, til å prøve å finne den beste måten å få lest (og huske det jeg leser) på. Fra videregående kan jeg bare huske å faktisk ha lest på prøvene maks to dager før jeg skulle ha de. Men da var det kanskje snakk om 50 sider du skulle kunne. Nå er det snakk om 1500 sider du skal ha lest, og helst skal du også kunne mest mulig av de 1500 sidene. 1500 sider er greit nok det, jeg skal klare å komme meg gjennom disse sidene, problemet er bare at jeg må tørke støv av min fabelaktige engelsk (som jeg valgte bort etter 1.klasse på videregående) siden mesteparten av pensum er skrevet på dette grusomme språket. Hva skjedde med norske bøker?

Kollokvier er også en ny del av hverdagen. Jeg klarer ikke helt å forstå forskjellen på ordene kollokvie og gruppearbeid, men jeg er kanskje ikke gammel nok enda. Kjenner jeg meg selv rett har jeg dårlig erfaring fra dette arbeidet, men jeg skal gi det en fair sjanse og gjøre så godt jeg kan. Idag skulle vi vært ca. 25 på kollokvie, mens vi var 7 stk som møtte opp. JOHO!

Ifølge professor Cliff Arnall er dette årets verste dag. Den tredje mandagen i januar hvert år har blitt kalt for blåmandag og skal etter matematiske beregninger være årets verste dag. For terrakommunene og Oslo børs kanskje? Men for meg kan ikke denne dagen kvalifiserers til å være årets verste dag.

Sto opp kl 11 (!) og har både klart å rydde og vaske idag! Endelig kommet litt igang med pensum lesningen. En av pensumbøkene mine “Ei verd bygd på Islam” av Knut Vikøren er både lettlest (til å være pensumbok) og forståelig. Virkelig positivt å begynne å lese denne. Imorgen skal jeg ha min første MKU101 forelesning, det kan jo bli en både spennende og utfordrende.

Så verden fortsetter, uansett. Onsdag er det rockettothesky konsert på Hulen. Jeg håper noen vil være med?? Ja, jeg skal være sosial hadde jeg tenkt.

 

Går til Thailand / Asia og Syria! Fantastisk!

Jeg har bestått mine tre eksamener, med glans! Fikk B i akademisk skrivning, B i ex.phil og A i tekst&kultur. Og bare for å skryte litt ekstra, av 167 som leverte eksamensoppgaven i tekst&kultur var det 7 stykker som fikk A. Det er jeg litt stolt av. Ja, jeg vet det bare er forberedende, men er fortsatt litt gøy.

Det tankevekkende er at mine eksamener og disse bokstavene skal spille en så stor rolle for hva jeg skal gjøre videre med mitt liv. At forskjellen på en A og en D kan spille en så stor rolle. Disse små bokstavene og dette (ene?) viktige livet.

Det regner i Bergen, igjen. Håndballlandslaget er tatt ut, og verden er bare fryd og gammen. Inntill jeg etterpå skal sette meg ned med pensum på engelsk. Help anybody?

Jeg har fått et glimrende forslag om å være med på en fagrelatert midtøstenblogg. Maria i klassen min startet for en stund siden midtøstenbloggen, og har nå funnet ut at hun ville be meg være med å skrive. Dette tar jeg som et komplement.

Jeg vet ikke hvor flink jeg er til å skrive fagrelatert, men skal gjøre så godt jeg kan. Og prøve å oppdatere litt ofte. Kanskje en eller to ganger i uka?

Linken ligger på siden min.

Har snart vært i Bergen en uke, og det har sånn omtrent regnet hver eneste dag. Regnet i seg selv er egentlig greit, men vinden og sludden og mørket er ikke fullt så koselig. Og når paraplyen i tillegg vrenger seg 180 grader feil vei er håpløsheten komplett. For bergensere betyr ikke regnet stort virker det som, de bare kler på seg en haug med regnklær og prater hull i hodet på deg alikevel. Mens for oss østlendinger er det verre. Ikke har jeg ordentlig regntøy og ikke er jeg flink til å prate med fremmede, så hva gjør jeg egentlig i Bergen?

Jo, hovedpoenget med denne innledningen er vel egentlig å få frem at Bergen er mye mer enn vær. Idag vil jeg ta for meg cafèer.Bergen har en haug med koselige, enda ubesøkte, cafèer som jeg gleder meg til. På onsdag hadde vi infomøte på universitetet, og etter møtet gikk de fleste i klassen min på “Vågen”, en cafè som ligger nesten like ved meg (Kanskje ikk helt, men nesten). “Vågen” havner høyt oppe på min topp 5 liste av cafèer. God mat (virket det som), god drikke (chailattè) og koselig gammeldags interiør. Verdt et besøk.

Ellers har jeg vært på “Contra” og “Chaos” flere ganger. Disse er også koselige, men kommer ikke helt opp på “Vågen” nivå. ”Chaos” er en typisk studentcafê som ligger like ved det SV - fakultetet, derfor mange studenter kanskje, logisk nok. Veldig koselig å sitte og lese litt der også, hvis du ikke må ha det helt stille når du leser da..

Cafèer som skal utforskes er ”Bocca”og “Det lille kaffebrenneriet”. Noen som har noen cafè tips kanskje?

Poenget er å svare på hvert spørsmål med bare et ord.  

1. Hvor er mobilen din? Kjøkkenbordet
2. Skildre kjæresten din? Innviklet
3. Håret ditt? Kjedelig
4. Moren din? Stresset
5. Faren din? Død
6. Hva er favorittingen din? Dyna
7. Hva drømte du om i natt? Hemmelig
8. Hva drikker du helst? Bris?
9. Drømmebilen? Lexus
10. Hvilket rom er du i nå? Stua
11. Eksen din? liten
12. Din største skrekk? alene
13. Hva vil du være om ti år? lykkeligfremgangsrikbistandsarbeider
14. Hvem var du sammen med i går kveld? mamma
15. Hva er du ikke? pessismist
19. Det siste du gjorde? leste
20. Hva har du på deg? lillebrorsin hettegenser
22. Favorittboken din? Tusen strålende soler
23. Det siste du spiste? Druer
24. Livet ditt? Feilbarlig
25. Humøret ditt? påtopp?
26. Dine beste venner? mange
27. Hva tenker du på akkurat nå? Thailand-tur
28. Bilen din? finnes ei?
29. Hva gjør du akkurat nå? tenker
30. Sommeren din? jobbe
31. Sivilstatus? kjæreste
32. Hva er på tv-en din akkurat nå? ingenting
33. Når lo du sist? igår
34. Når gråt du sist? november?
35. Skole? engasjert?

2007 kan igrunn sies å være et år uten de helt store hendelsene. Den største og kanskje viktigste hendelsen er at Ane har begynt på universitetet. Midtøstenkunnskap i Bergen er tingen. Ja, jeg liker ofte å referere til meg selv i tredje person. Ane har også flyttet til ny by, med nye mennesker og nye utfordringer. Ane har begynt i ny jobb på Dolly Dimples, det har også vært en til tider stressende utfordring med mange nye og absolut bra mennesker.

I Bergen har Ane det bra. Hverdagslivet er tingen. Ingen major utfordringer og avgjørelser som skal taes. Jobb og les til eksamen så ordner alt seg til slutt.

 Juleferie har i grunn ikke vært stort annet enn stress. Meny har opptatt de fleste, vel alle, ledige dagene jeg har hatt, og alkoholen har opptatt de resterende kveldene. Og en kombinasjon av disse to har gjort at Ane nå nesten har gått i skjul. Jeg er vel kanskje ett av de menneskene jeg kjenner som tåler dette minst, og konklusjonen blir: Det er godt er jul bare en gang i året. Denne overdrevne feiringen i julen gjorde at nyttårsaften ble feiret med brask og bra? - Nei, Ane klarte å få ned kanskje to glass vin og det var det. Kanskje igrunnen like greit syntes mammaen hennes dagen derpå.

En annen viktig, viktig sak verdt å nevne er at jeg merker hvor mye alle vennene mine her hjemme betyr. De er alfa og omega for at jeg skal fungere. Og jeg vet at jeg kommer til å savne alle veldig når jeg drar tilbake (selv om det skal bli godt det også). Lyspunktet og høydepunktet er at det i skrivende stund snakkes om en Asiatur i nærmeste fremtid, nærmere bestemt i mars/april. Og selvfølgelig snakkes det om en Syria tur i september neste høst, men den er så innmari langt unna at det er vanskelig å begynne å glede seg enda.

Men dette skulle vel igrunn være en kort oppsummering av 2007, ikke en planlegging av 2008. Jeg har alltid vært flinkere til å se fremover enn bakover, det må jo være en god egenskap?

Totusenogsyv har vært:

• Utfordrende
• Givende
• Ikke minst fattig
• Vennskapsbasert. Er det et ord?
• Veldig dominert av lange hjemoverbakker
• Savn
• Tankefullt - Hvem er jeg? Hva vil jeg bli? Hvordan vil jeg leve? - Ja, jeg har hatt ex.phil!
• Opplevelsesrikt - Asia tur med GV.
• Bestemmelsesløst.

Totusenogåtte håper jeg blir:

• Konkret - Om det går an å si om et år
• Fylt med reiser;
• Og kunnskap
• Mitt bestemmelsesår
• Rikt på kjærlighet og opplevelser, familie & venner. OSVOSV.
• Et forbedringsår når det gjelder saker og ting jeg VET jeg kan forbedre.
• Et år med mer overskudd og større innsatsvilje.

Ok, dette ble litt som nyttårsforsetter, men det er ikke det altså! Dette er min prøve å forbedre seg liste, ikke min SKAL forbedre liste. Det er en vesentlig forskjell.