Skulle jeg gjerne vært så langt som overhodet mulig unna Norge og Bergen som jeg kunne kommet. Gjerne Sør – Amerika eller Afrika for ikke å snakke om Asia. Reise skulle jeg gjort. 

Jeg tar meg hver dag, flere ganger om dagen, i å tenke på hva jeg skulle gjort dersom jeg ikke hadde bestemt meg for å begynne å studere nå. Hvor ville jeg vært, hva hadde jeg drevet med? Hadde det vært opp til meg tror jeg at jeg ville jobbet meg opp en del penger og senere brukt opp alle pengene på å reise. Kanskje jeg akkurat på dette tidspunkt hadde vært midt i kampene i Midtøsten, eller på badeferie i Jordan. Kanskje hadde jeg vært på en øy i Indonesia eller i en storby i USA. Hvem vet? Problemet mitt er ihvertfall at jeg altfor ofte tar meg i å tenke på alt det jeg kunne gjort, og ikke alt det jeg gjør. “Alt det man skulle ha gjort” er det man skal tenke når man er femti, ikke når man er enogtjue.

 Og selvfølgelig tenker dere da, hvorfor ikke gjøre noe med det?  Noe av problemet ligger i at jeg skal være så fornuftig hele tiden. Selvfølgelig kan jeg ikke reise nå. Utdannelse først, så reise senere. I Norge idag kommer du ikke langt uten jobb, en jobb idag krever en utdannelse og en utdannelse er det jeg holder på å skaffe meg. Å studere juss er både veldig, veldig spennende, men også veldig arbeidskrevende og ikke minst tidkrevende. Jeg lærer uendelig mye og trives veldig godt, noe som er et argument for å fortsette studiene. Samtidig merker jeg at jeg kanskje ikke er like motivert og mottakelig for et slikt studiet akkurat nå.

Men jeg har bestemt meg for å gjøre ferdig 1.avdeling og sikkert 2.avdeling også, så får vi se etter det hvor veien bærer. Hadde man kunnet tatt permisjon etter 1.avdeling hadde jeg kanskje gjort det, men det går ikke. Derfor må jeg ihvertfall blir ferdig med 2.avdeling før jeg kan ta 1 års pause. Det vil etter sigende si at etter sommeren 2010 håper jeg at jeg kan få kommet meg avgårde et eller annet sted! Det er det jeg hittil har valgt å tenke om saken. Det er jo ikke sånn at jeg mistrives med å bo og studere i Bergen, det er heller det at jeg tenker at jeg kunne hatt mer gøy ett annet sted. Men alt handler jo ikke om å ha det gøy, gjør det vel? 

Det er ikke synd på meg. Jeg har fått reist mye, og opplevd mye, men jeg tror at jo mer du reiser jo mer vil du reise. Det er akkurat som om det ikke er nok det som er å finne i hverdagen, og det skremmer meg litt. Jeg ble nesten litt smågal i julen når jeg plutselig fant ut at jeg ikke hadde noen reise å se frem til, det var ingen reiser jeg kunne planlegge eller glede meg til. Samtidig prøver jeg å få reist samtidig som jeg studerer. Reise litt og studere mest.  Så nå har jeg bestilt meg tur til Thailand i mars for å besøke venninna mi Mari. 

Å bestille den reisen beroliget meg litt. Nå vet jeg at jeg har den turen og se frem til, og det føles godt.