Arkivert under: Midtøsten
Jeg har fått klage fra en kamerat om jeg har sluttet å løse verdensproblemer. Det er igrunnen sant. Jeg har ikke tid lenger til å sette meg inn i alt som foregår rundt i den store vide verden. Men noe burde det da gå ann å sette seg inn i..
En tanke som har streifet meg er hvordan historiebøkene kommer til se ut om sånn 50 – 60 år. De verdensomspennende historiebøkene som skal ta for seg alt fra krigen i Kongo, finanskrisen, Amerikas første svarte president og det alltid omtalte Midtøsten med sine problemer.
Hvordan vil dette bli beskrevet?
Det gikk en dokumentar på nrk 18/01 som het “Kongo i Kaos” som handlet om den hvordan soldater i Kongo systematisk voldtar kvinner og jentebarn ned i 3-4 års alderen. Dette gjorde de i god tro fordi de mente at dersom disse kvinnene ikke ville ha sex med dem måtte de bli voldtatt for at soldatene skulle klare å vinne kampen i Kongo. De voldtok pga sin tro på det overtroiske og da var de unnskyldte.
Soldatene ble også stilt spørsmål om dersom noen hadde gjort dette mot moren eller søsteren deres, hva ville de så ha gjort? Det kom delte svar. Noen mente at det var greit så lenge det var for Kongo, mens andre tvert slo fast at de da ville drepe gjerningsmannen.
Så til poenget – Om 50 år kommer det kanskje til å stå 2 sider i en historiebok om det som har skjedd i Kongo. På disse sidene kommer det til å fremgå hvorfor krigen var et faktum, hvem som kriget og hvilke ødeleggelser som ble resultatet. Men hva da med alle disse kvinnene som har opplevd å bli voldtatt av både 10 og 15 soldater på rad. Og hva da med barna som er resultatet av disse voldtektene, og som ikke har opplevd noe annet enn krig og nød. Når man vet at kun 20% av barna i Kongo går eller har gått på skolen, hvordan kommer deres fremtid til å se ut. Det er disse barna som er Kongos fremtid. Vil de noen gang kunne klare å leve et normalt liv når alt de vet om er hvordan krig og elendighet?
Til sammenligning kommer historiebøkene sannsynligvis til å innholde side opp og side ned om det “historiske” valget i USA. At Barack Obama er blitt innsatt som president er selvfølgelig veldig viktig og en milepæle i USA, men andre store og viktige nyheter blir nedprioritert pga dette. Det positive her er at kanskje Obama kan sette et større fokus på Afrika med tanke på hans røtter og tilhørighet.
Krisen i Midtøsten er i seg selv et eget kapittel. Den siste krigen mellom Israel og Palestina som det nå er en gjensidig våpenhvile i kommer det til å bli vanskelig å skrive objektivt om i en historiebok tror jeg. For å få til dette må forfatteren kun ha med hendelser man vet skjedde ut fra av fakta og ingen synsing eller meninger kan komme til. Det kommer det garantert til å komme ut bøker både fra israelske forfattere og palestinske forfattere som vil fortelle sin del av historien. Samtidig er denne krigen et resultat av langvarige uenigheter, helt siden opprettelsen av staten Israel, og ikke en krig som plutselig har oppstått.
Finanskrisen opptar de fleste aviser for øyeblikket. Det siste, tror jeg, er at bankdirektørene i 2009 skal avstå fra lønnsøkning. Og var det opptil meg skulle det bare mangle. Alle huske den store depresjonen i 30-årene, hvordan kommer det til å bli nå? Kommer slutten av 2008 til å få en plass i historiebøkene som et nedgangsår? Personlig så mener jeg at vi kanskje har godt av dette. En tankevekker om hvor bra vi faktisk har det i Norge.
Men finanskrisen merkes på det lave planet også. På jobben min Dolly Dimples kutter de timer og vakter som bare det for å spare penger og få hjulet til å gå rundt. Dette går selvsagt ut over oss studenter som jobber der, og er vant til å få våre vanlige vakter, som vi nå ikke får. Vi får lære oss å spare blir moralen.
Jeg vet at dette var nye store hendelser som har skjedd og at det er mange, mange fler tilfeller og hendelser som burde vært nevnt.
Hva er det viktigste som har skjedd i nyere tid som får betydning for fremtiden vår mener du?
Idag ble det arrangert fakkeltog for fred i Gaza i mange store og små byer i Norge. Dette fakkeltoget var spesielt, og veldig smart, for man måtte ikke velge side for å kunne gå. Toget var ikke til støtte for verken Palestina eller Israel, toget gikk for de sivile som bor i området.
Avisen BA anslår at ca 1500 mennesker gikk i tog, og at det ikke var en eneste fakkel igjen å oppdrive i hele Hordaland. Å lese dette gjør meg stolt. Min venninne Synnøve og jeg gikk i tog for å vise at vi ikke godtar det som nå skjer på gazastripen.
Synnøve – med sitt “dette må ta slutt blikk”

Et kor som sang for fred. De hadde et veldig fint “slagord” som jeg ikke helt husker. Men gjør du Synnøve?
