Arkivert under: Midtøsten
Jeg har fått klage fra en kamerat om jeg har sluttet å løse verdensproblemer. Det er igrunnen sant. Jeg har ikke tid lenger til å sette meg inn i alt som foregår rundt i den store vide verden. Men noe burde det da gå ann å sette seg inn i..
En tanke som har streifet meg er hvordan historiebøkene kommer til se ut om sånn 50 – 60 år. De verdensomspennende historiebøkene som skal ta for seg alt fra krigen i Kongo, finanskrisen, Amerikas første svarte president og det alltid omtalte Midtøsten med sine problemer.
Hvordan vil dette bli beskrevet?
Det gikk en dokumentar på nrk 18/01 som het “Kongo i Kaos” som handlet om den hvordan soldater i Kongo systematisk voldtar kvinner og jentebarn ned i 3-4 års alderen. Dette gjorde de i god tro fordi de mente at dersom disse kvinnene ikke ville ha sex med dem måtte de bli voldtatt for at soldatene skulle klare å vinne kampen i Kongo. De voldtok pga sin tro på det overtroiske og da var de unnskyldte.
Soldatene ble også stilt spørsmål om dersom noen hadde gjort dette mot moren eller søsteren deres, hva ville de så ha gjort? Det kom delte svar. Noen mente at det var greit så lenge det var for Kongo, mens andre tvert slo fast at de da ville drepe gjerningsmannen.
Så til poenget – Om 50 år kommer det kanskje til å stå 2 sider i en historiebok om det som har skjedd i Kongo. På disse sidene kommer det til å fremgå hvorfor krigen var et faktum, hvem som kriget og hvilke ødeleggelser som ble resultatet. Men hva da med alle disse kvinnene som har opplevd å bli voldtatt av både 10 og 15 soldater på rad. Og hva da med barna som er resultatet av disse voldtektene, og som ikke har opplevd noe annet enn krig og nød. Når man vet at kun 20% av barna i Kongo går eller har gått på skolen, hvordan kommer deres fremtid til å se ut. Det er disse barna som er Kongos fremtid. Vil de noen gang kunne klare å leve et normalt liv når alt de vet om er hvordan krig og elendighet?
Til sammenligning kommer historiebøkene sannsynligvis til å innholde side opp og side ned om det “historiske” valget i USA. At Barack Obama er blitt innsatt som president er selvfølgelig veldig viktig og en milepæle i USA, men andre store og viktige nyheter blir nedprioritert pga dette. Det positive her er at kanskje Obama kan sette et større fokus på Afrika med tanke på hans røtter og tilhørighet.
Krisen i Midtøsten er i seg selv et eget kapittel. Den siste krigen mellom Israel og Palestina som det nå er en gjensidig våpenhvile i kommer det til å bli vanskelig å skrive objektivt om i en historiebok tror jeg. For å få til dette må forfatteren kun ha med hendelser man vet skjedde ut fra av fakta og ingen synsing eller meninger kan komme til. Det kommer det garantert til å komme ut bøker både fra israelske forfattere og palestinske forfattere som vil fortelle sin del av historien. Samtidig er denne krigen et resultat av langvarige uenigheter, helt siden opprettelsen av staten Israel, og ikke en krig som plutselig har oppstått.
Finanskrisen opptar de fleste aviser for øyeblikket. Det siste, tror jeg, er at bankdirektørene i 2009 skal avstå fra lønnsøkning. Og var det opptil meg skulle det bare mangle. Alle huske den store depresjonen i 30-årene, hvordan kommer det til å bli nå? Kommer slutten av 2008 til å få en plass i historiebøkene som et nedgangsår? Personlig så mener jeg at vi kanskje har godt av dette. En tankevekker om hvor bra vi faktisk har det i Norge.
Men finanskrisen merkes på det lave planet også. På jobben min Dolly Dimples kutter de timer og vakter som bare det for å spare penger og få hjulet til å gå rundt. Dette går selvsagt ut over oss studenter som jobber der, og er vant til å få våre vanlige vakter, som vi nå ikke får. Vi får lære oss å spare blir moralen.
Jeg vet at dette var nye store hendelser som har skjedd og at det er mange, mange fler tilfeller og hendelser som burde vært nevnt.
Hva er det viktigste som har skjedd i nyere tid som får betydning for fremtiden vår mener du?
Arkivert under: Personal business
Jeg sa egentlig at jeg skulle blogge om møtet jeg var på idag. Men nei.. Jeg er egoistisk og vil ikke at noen skal få vite om det. Hemmeligheten er forbeholdt Agnete og meg som allerede har planene klare. Jeg skal skrive mer når det er noe mer å skrive. Nå kan dere lure.
Ellers har jeg ordnet alle papier til å søke på pengestipend fra Sparebanken min idag. Og vi krysser alle fingre. Burde igrunn ha en sjanse synes jeg. Jeg tror det kan være en idé og skaffe seg legathåndboken også. Er visst mange muligheter for å skaffe seg litt ekstra penger. Enten om du studerer et spesielt emne/fagfelt, kommer fra et spesielt sted eller har et handicap som gjør at du har spesielle rettigheter. Pengestipendet jeg søker på er for personer hjemmehørende i Larvik som utdanner seg utover videregående nivå. Så det er ikke så veldig stramme betingelser akkurat, annet enn at du selvfølgelig har Sparebank1. (Og at søknadsfristen er 31.januar)
Arkivert under: Personal business
Jeg legger til noen av mine venner fra barneskolen som nå har begynt å blogge! Enjoy!
Arkivert under: Personal business
om forvaltningsloven at:
At kap IV – VI kun får anvendelse i saker som “gjelder enkeltvedtak” jf § 3 ? – Merk deg gjelder enkeltvedtak.
At loven gjelder for “et hvert organ for stat eller kommune” jf § 1
om enkeltvedtak at det må være fem kumulative vilkår som skal være oppfylt ?
At det finnes en haug med habilitetskrav i § 6, og at det som mest sannsynlig blir tatt opp på eksamen er vilkåret “særegne grunner” som kan “svekke tilliten til hans upartiskhet” jf § 6 andre ledd.
At fristen for å klage på et enkeltvedtak er 3 uker jf § 29.
At du har rett til en begrunnelse når det er fattet et enkeltvedtak og at begrunnelsen skal innholde visse punkter jf §§ 24 og 25
Og listen går “on and on” i det uendelige. Jeg håper at jeg husker noe av dette imorgen. Ønsk meg lykke til!
Arkivert under: Personal business
Jeg har blitt planfadder. For et lite barn i Afrika. Jeg vet ikke noe mer enn det enda. Jeg bestemte meg igår for at jeg kan klare å unnvære 215 kr i måneden for at et barn og et samfunn skal få oppleve noen av de godene vi i Norge har.
HURRA FOR PLAN !
Skulle jeg gjerne vært så langt som overhodet mulig unna Norge og Bergen som jeg kunne kommet. Gjerne Sør – Amerika eller Afrika for ikke å snakke om Asia. Reise skulle jeg gjort.
Jeg tar meg hver dag, flere ganger om dagen, i å tenke på hva jeg skulle gjort dersom jeg ikke hadde bestemt meg for å begynne å studere nå. Hvor ville jeg vært, hva hadde jeg drevet med? Hadde det vært opp til meg tror jeg at jeg ville jobbet meg opp en del penger og senere brukt opp alle pengene på å reise. Kanskje jeg akkurat på dette tidspunkt hadde vært midt i kampene i Midtøsten, eller på badeferie i Jordan. Kanskje hadde jeg vært på en øy i Indonesia eller i en storby i USA. Hvem vet? Problemet mitt er ihvertfall at jeg altfor ofte tar meg i å tenke på alt det jeg kunne gjort, og ikke alt det jeg gjør. “Alt det man skulle ha gjort” er det man skal tenke når man er femti, ikke når man er enogtjue.
Og selvfølgelig tenker dere da, hvorfor ikke gjøre noe med det? Noe av problemet ligger i at jeg skal være så fornuftig hele tiden. Selvfølgelig kan jeg ikke reise nå. Utdannelse først, så reise senere. I Norge idag kommer du ikke langt uten jobb, en jobb idag krever en utdannelse og en utdannelse er det jeg holder på å skaffe meg. Å studere juss er både veldig, veldig spennende, men også veldig arbeidskrevende og ikke minst tidkrevende. Jeg lærer uendelig mye og trives veldig godt, noe som er et argument for å fortsette studiene. Samtidig merker jeg at jeg kanskje ikke er like motivert og mottakelig for et slikt studiet akkurat nå.
Men jeg har bestemt meg for å gjøre ferdig 1.avdeling og sikkert 2.avdeling også, så får vi se etter det hvor veien bærer. Hadde man kunnet tatt permisjon etter 1.avdeling hadde jeg kanskje gjort det, men det går ikke. Derfor må jeg ihvertfall blir ferdig med 2.avdeling før jeg kan ta 1 års pause. Det vil etter sigende si at etter sommeren 2010 håper jeg at jeg kan få kommet meg avgårde et eller annet sted! Det er det jeg hittil har valgt å tenke om saken. Det er jo ikke sånn at jeg mistrives med å bo og studere i Bergen, det er heller det at jeg tenker at jeg kunne hatt mer gøy ett annet sted. Men alt handler jo ikke om å ha det gøy, gjør det vel?
Det er ikke synd på meg. Jeg har fått reist mye, og opplevd mye, men jeg tror at jo mer du reiser jo mer vil du reise. Det er akkurat som om det ikke er nok det som er å finne i hverdagen, og det skremmer meg litt. Jeg ble nesten litt smågal i julen når jeg plutselig fant ut at jeg ikke hadde noen reise å se frem til, det var ingen reiser jeg kunne planlegge eller glede meg til. Samtidig prøver jeg å få reist samtidig som jeg studerer. Reise litt og studere mest. Så nå har jeg bestilt meg tur til Thailand i mars for å besøke venninna mi Mari.
Å bestille den reisen beroliget meg litt. Nå vet jeg at jeg har den turen og se frem til, og det føles godt.
Arkivert under: Personal business
Jeg drar ned til Thailand 25. mars for å besøke min venninne Mari!!!
JIPPI!
Idag ble det arrangert fakkeltog for fred i Gaza i mange store og små byer i Norge. Dette fakkeltoget var spesielt, og veldig smart, for man måtte ikke velge side for å kunne gå. Toget var ikke til støtte for verken Palestina eller Israel, toget gikk for de sivile som bor i området.
Avisen BA anslår at ca 1500 mennesker gikk i tog, og at det ikke var en eneste fakkel igjen å oppdrive i hele Hordaland. Å lese dette gjør meg stolt. Min venninne Synnøve og jeg gikk i tog for å vise at vi ikke godtar det som nå skjer på gazastripen.
Synnøve – med sitt “dette må ta slutt blikk”

Et kor som sang for fred. De hadde et veldig fint “slagord” som jeg ikke helt husker. Men gjør du Synnøve?

Arkivert under: Personal business
Idag får jeg tilbake min første obligatoriske kursoppgave på jussen! Jeg gruer meg. Håper den er bestått. Ellers er vi ferdig med arbeidsoppgavene våre, og jeg har kommenteret mine to siste oppgaver i forvaltningsrett! joho! Nå er det BARE eksamen neste fredag igjen.
Next: Juridisk metode.
Arkivert under: Personal business
Jeg bestemte meg igår for at jeg skulle på saltrening idag. Og siden treningen ikke er kommet helt igang enda var det bare to timer å velge mellom: Step med dansebevegelser og aerobic.
Jeg valgte step med dansebevegelser. Det skulle jeg IKKE gjort. Vi var kanskje 12 stykker tilsammen på timen, og trinnene / bevegelsene var ikke så veldig vanskelig heller. Problemet var at hun som hadde timen snakket gebrokkent norsk som vi liksom skulle forstå gjennom masse musikk, samtidig som hun ikke klarte å vise oss trinnene i det hele tatt. Etter 15 minutter hadde 3 stykker gått ut av timen, og etter 40 minutter var vi 6 stykker igjen, da gikk jeg óg.
Jeg fikk selvfølgelig litt vondt av hun som hadde timen, men når du ser at ingen klarer å følge trinnene burde man kanskje gjøre det litt annerledes?
Imorgen velger jeg spinning. Det vet jeg er gøy!
Nå skal jeg lage meg kveldsmat, lese et par kapitler i forvaltningsrettboka og se på frustrerte fruer! Prøve å legge meg litt tidligere idag. Prosjekt normal døgnrytme er igang.
God kveld. Ja, forresten SIB = studentskipnaden i Bergen.