Posted by: anesverden | thep31e10beWed, 10 Oct 2007 19:50:42 +0000 24, 2006

Overfallet på Kambodsja - En folkehøgskoletekst

Hvert år reiser Global Village klassen ved Solborg Folkehøgskole til Asia. Vårens tur gikk til Thailand og Kambodsja. Møtet med Kambodsja ga sterke inntrykk. Spesielt besøket på dødsmarkene og på folkemordsmuseet gjorde noe med elevene, og flere ble nysgjerrige på hvilken forferdelig historie Kambodsja skjulte. 

Global Village klassen oppholdt seg fem dager i hovedstaden Phnom Penh. I løpet av denne tiden besøkte de både Tuol Slong fengselet, en gammel skole som under Røde Khmer tiden ble gjort om til fengsel/ dødsleir, som i dag blir kalt folkemord museum og dødsmarken Choeung Ek, populært kalt ”Killing Fields”. For mange ble folkemord museet en trist affære. Uten å vite for mye om hva vi gikk til ble det vanskelig å holde følelsene tilbake. Å komme inn på de små cellene der mennesker og barn ble holdt fanget, å se bilder av fanger like før de skal bli henrettet og å se hundrevis av passfotoer av mennesker du vet er døde er sterke inntrykk. Når man går gjennom bygget føler man tristheten henger igjen i veggene, rommene sukker tungt etter deg når du forlater de og det er lenge siden gleden viste seg i disse klasserommene. Bak noen trapper, fordekt, finner vi en tavle. Hvem skrev på denne sist?

På dødsmarken så vi rester av klær, hodeskaller og bein. Det er virkelig ufattelig og guiden vi hadde fortalte med en innlevelse som ikke kunne vært der hadde han ikke opplevd marerittet selv. En stor del av hans familie var blitt drept under Røde Khmer regimet.  Midt på marken var det satt opp et stort monument der hodeskaller var plassert oppå hverandre, her kunne pårørende og andre komme for å be og ha en stille stund. Bildene som danner seg oppe i hodet på deg mens du går rundt er sterke, og lysten til å finne ut hvordan dette kunne skje så sent som på 70- tallet ble bare større og større.

Før vi dro hadde vi lært litt om hva som hadde skjedd med Kambodsja, men på langt nær nok, det forstod vi alle sammen. De fleste elevene angret på at de ikke hadde satt seg nok inn i landets historie og kultur.  Historien til Kambodsja er sterk og vanskelig å snakke om. Fra 1000- tallet til rundt 1300 – tallet var det keiserriket Khmer som hersket over den indokinesiske halvøya med det mektige Angkor Wat som sitt hovedsete. Angkor Wat ble bygget av kong Suryavarman 2. (1113-1150) som en hinduistisk helligdom for guden Vishnu og forestilte det hinduistiske univers. På 1300- 1400 tallet ble templene konvertert til Buddhismen og ytterligere påbygget. Under kolonitiden var landet underlagt Frankrike og var en del av føderasjonen Indokina. Kambodsja ble selvstendig i 1953. Under Vietnam-krigen på 1950-60 tallet holdt landet seg nøytralt under kong Norodom Sihanouk. I 1969 gikk USA inn i landet og utførte hemmelige bombeangrep på det de mente var kommunistiske leire. Under disse angrepene ble en god del sivile liv tatt. I 1960 ble kong Norodom Sihanouk styrtet av general Lon Nol som fikk støtte av USA. Kommunistpartiet startet da en geriljakrig som varte helt til 1975, da Pol Pot og hans Røde Khmer tok over makten i Kambodsja.  Røde Khmer og Pol Pot hadde store planer for Kambodsja. Landet skulle gå tilbake til år null.  Pengesystem skulle forkastes, mennesker ble kastet ut av hjemmene sine i byene og ble sendt ut på landet for å jobbe i ris – åkrene. Sakte men sikkert gjeninnførte han en slavestat uten sammenlikning. Mennesker som hadde en form for status som tannlege, lege, lærer, akademiker eller lignende skulle avlives. Brukte du briller var dette ofte nok til at du ble sett på som en smart person og dermed satt på dødslistene. Mennesker fikk ikke lenger lov til å bestemme hva de skulle spise, hvor de skulle bo, hvem de skulle gifte seg med, hva de skulle tro på og når de fikk lov til å sove. Sovnet man på jobb kunne det bli katastrofale følger. Minst 1,7 millioner kambodsjanere ble drept under blodbadene. Dette tilsvarer 21 % av befolkningen. Pol Pot slo både Josef Stalin og Mao Zedong med tanke på antall drept i forhold til befolkningens størrelse og på mye kortere tid.  Hvordan kunne dette skje så fort – og så brutalt? Ingen vet riktig svaret på hvorfor innbyggerne lot Pol Pot og Røde Khmer gjøre akkurat som de ville og ikke gjorde opprør. Men noe av grunnen kan ligge tilbake i tid. Kongedømmet Angkor hadde også vært et blodig kongedømme. Kambodsja har ingen demokratiske tradisjoner, ingen institusjoner som har tatt vare på enkeltmennesket rettigheter og samtidig begrenset kongedømmets makt. Kambodsja har i alle år vært en såkalt føydalsamfunn. En sammenheng mellom det å alltid se opp til lederne og gjøre som man blir fortalt, samt en blanding mellom buddhisme og kommunisme gjorde det mulig å gjennomføre noe slikt i Kambodsja, ifølge Philip Short fra BBC.  Før Pol Pot og Røde Khmer tok makten i Kambodsja var det flere land som støttet opp om han og hans parti. Både USA og Norge med AKP (m-l) i spissen gav sin støtte til Pol Pot. I senere tid har det i Norge vært stor skepsis til hvordan AKP kunne støtte et slikt forferdelig torturvelde, og i tillegg fortsette å støtte det etter at rapporter om folkemord og grusomme forhold ble kjent. I 1978 dro en delegasjon fra norske AKP med Pål Steigan i spissen til Kambodsja for å avkrefte ”ryktene” om folkemord. De kom tilbake med et godt inntrykk av Pol Pot som de hadde møtt personlig, og beskrev han som en person med glimt i øyne. De hadde ikke sett noen form for militært diktatur, og forstod ikke den kritikken som kom fram i media.

For oss som sitter igjen den dag i dag og prøver å forstå hvorfor AKP fortsatte å gi sin støtte til Pol Pot og Røde Khmer er det vanskelig å forstå. Mange vil prøve å unnskylde det med at uvitenheten var såpass stor og feilinformasjonen såpass omfattende at noe av grunnen kan ligge der.

I boken ”Overfallet på Kampuchea” fra 1979 ble den norske delegasjonen opplevelser av Kambodsja skildret. Konklusjonen var at folket i Kambodsja gjennomførte et ”storstilt eksperiment”. Rapportene om sultedød ble avfeid med at “en skal være ganske idiotisk om en ga seg til å sulte i Kampuchea”. Meldingene om tvangsarbeid ble forklart slik: “En del studenter måtte slutte å studere, og tanken på hardt kroppsarbeid var sikkert ikke særlig forlokkende for dem som var oppdratt i velstående familier.” En annen viktig side å få frem når det gjelder AKP og deres ”rolle” under folkemordet i Kambodsja er partiets syn på USA sin deltagelse. AKP mener at USA sin bombing fra 1969 – 1975 var et folkemord i seg selv, og mener at dette kanskje var verre enn under Pol Pot. De mener at USA ødela Kambodsja sitt grunnlag til å danne en demokratisk regjering.  I en pressemelding sendt ut i 1999 skriver AKP at ”Ut fra ulike kilder som prøver å skape et bilde av utviklingen i Kambodsja siden 1970, tror vi en slik granskning først og fremst vil vise USAs folkemord i Indokina og Kambodsja.” Denne pressemeldingen viser svært godt hva AKP tenkte om USA og deres innflytelse.  Nå i senere tid har flere av AKP toppene innrømmet at de støttet opp om en idealisme som ikke fantes i Kambodsja. AKP ville støtte ideen om et klasseløst samfunn, om en verden der alle er like mye verdt, en verden uten kapitalisme. Pål Steigan har selv gått ut og sagt at den marxistiske tankegangen ikke fantes i Kambodsja, men at han selv ikke så dette før det var for sent. Steigan har fremdeles sterke meninger om hva som skjedde i Kambodsja. Han mener for eksempel ikke at de menneskene som døde av sult og feilslått jordbruk ble drept. Deres død kan ikke regnes som drap mener han. Det er her kritikere av AKP mener at de tar feil, og at måten Pol Pot og Røde Khmer drev Kambodsja under dette regimet har skylden for at så mange døde av sult, utmattelse og andre lidelser.  For noen gjelder kanskje uttrykket ”målet helliger middelet” mer enn for andre?          

Responses

Tja. Nå kjenner jeg Pål ganske godt, og AKP endret mening om Pol Pot tidlig på åttitallet. Jeg anbefaler å lese «På den himmelske freds plass» om du vil vite hva slags selvkritikk man har tatt på Pol Pot-spørsmålet senere.
De greiene du skriver der er passelig utdatert (c;

Litt teit formulert: De tingene du skriver om Akp og Pål Steigan er utdatert. Det andre om Kambotsja er nok riktig (c;

Leave a response

Your response:

Kategorier